I always have always loved the fall, with its new beginnings. This fall brought so many questions about, what is happening with the world, how do we stay in the fight for orphaned and vulnerable children In the midst of all of this? Then I heard a song called Sparrow by Cory Asbury. This song reminded me yet again to have faith, and reassured me that God is in Control.
"The sparrow's not worried about tomorrow Or the troubles to come The lily's not thinking about the seasons The drought or the flood The tree that's planted by the water Isn't phased by the fire So why should I be?"
( Cory Ashbury)
Jeg har alltid elsket høsten med nye begynnelser. Det er ingen nyhet at denne høsten har vært annerledes. Jeg har hatt mange spørsmål rettet mot Gud. Hva er det som skjer med verden? Hvordan kan vi stå i kampen for å beskytte foreldreløse og sårbare barn midt i alt dette? En dag hørte jeg en sang kalt Sparrow av Cory Asbury. Denne sangen minnet meg enda en gang om å ha tro, og forsikret meg om at Gud er i kontroll.
"Spurven er ikke bekymret for morgendagen
Eller problemene som kommer
Liljen tenker ikke på årstidene
Tørken eller flommen
Treet plantet ved vannet
Blir ikke satt ut av brannen
Så hvorfor skulle jeg være det ?!"
(Cory Ashbury)
A new soccer team / Et nytt fotballag
Since I started working with the Hope Program, I have constantly been looking for new ways to connect with the teenage girls in our program. This fall we have received four new girls to our program, so creating this connection has been extra important!
I was so happy when we were able to start up an all girls soccer team two months ago. It is fun to see the girls starting to work as a team, to learn that they are not alone, but they have teammates both at practice and in life. As an assistant coach I have the privilege of ending every practice with a small words of encouragement or scripture. In addition to that I ask the girls if they have any prayer requests and we pray together. In the beginning the girls were not really sharing anything. Last week I was amazed when I asked the girls if they had any prayer requests, and a girl that never likes to talk about faith, raised her hand and shared a prayer request. I love to see how God is using these small intentional times to show the girls He is present in their lives.
Siden jeg begynte å jobbe med Hope-programmet, har jeg hele tiden sett etter nye måter å få kontakt med tenåringsjentene i vårt program. I høst mottok vi fire nye jenter til campusen vår, så det har vært ekstra viktig å få til et godt samhold mellom alle jentene!
Det har vært en stor glede å få starte et fotballag for alle tenåringsjentene vi jobber med. Vi har nå holdt på i to måneder. Det er morsomt å se jentene begynne å jobbe som et lag, og å lære at de ikke står alene, men har lagkamerater både på trening og i livet. Som assistenttrener har jeg privilegiet av å avslutte hver trening med en kort andakt eller et oppmuntrende bibelvers. I tillegg til det spør jeg jentene om de har noe eller noen de vil vi skal be for, og vi ber sammen. I begynnelsen turte ikke jentene å dele så mye. I forrige uke ble jeg overrasket da jeg spurte jentene om de hadde noe vi kunne be for, og en jente som aldri liker å snakke om tro, løftet hånden og delte et bønneemne. Jeg elsker å se hvordan Gud bruker disse små planlagte stundene til å vise jentene at Han er til stede i deres liv.
Church is not a place it's the people /
Kirken er ikke et bygg det er menneskene
After seven months of only doing online church, I felt like a child on christmas morning going back to church. I am on the host team of my church, and to be able to serve we have to wear a mask and a face shield, definitely new church accessories I'm not use to. However that is just such a small price to pay. Being back in a room with my church family was one of the highlights of this year for me. Covid-19 has been very hard on the city of Monterrey, and the hunger for God is very evident. I am excited for what God has in store for the rest of this year, I am positive that He is ready to do something big.
Etter syv måneder med kun kirke på nettet, følte jeg meg som et barn på juleaften første søndagen tilbake i kirken. Jeg er med i vertskapet i kirken , og for å kunne tjene må vi ha på både munnbind og en ansiktsskjerm. Definitivt noen nye tilbehør til søndagsantrekket jeg ikke er vant med. Allikevel er det bare småtteri i forhold til gjensynsgleden. Å være tilbake i et rom med andre mennesker fra kirken min igjen, kommer nok til å være et av årets høydepunkt for meg. Covid-19 har gått veldig hardt ut over byen Monterrey, og det er veldig tydelig at mennesker er sultne på Gud. Jeg er spent på hva Gud har i vente resten av året, jeg tror han kommer til å gjøre noe stort.
Day to day / Hverdagene
Honestly looking back at the last months, time has flown by. The days have been filled up with certification trainings on foster families, birthday celebrations for Hope Program students, giving a zoom training about trauma informed transitions, and so many more things. I am so grateful for how God has allowed me to learn so many new things in this season, but also has allowed me to use some of my talents to be a blessing for others.
Now the Christmas countdown has begun, and I am looking forward to visit my home country for a month after not being in Norway in the last year and a half.
Tiden har utrolig nok sust forbi de siste månedene. Dagene har blitt fylt opp med med zoom kurs fra det Meksikanske barnevernet, og jeg har deltatt i og kurse andre organisasjoner i hvordan man kan gjøre traume-informerte livsoverganger. Vi har også hatt bursdagsfeiringer av tenåringer i Hope Program, og hjulet dem med leksehjelp, og mange flere ting. Jeg er så takknemlig for hvordan Gud har tillatt meg å lære så mange nye ting i den siste tiden, men samtidig har jeg også fått bruke noen av talentene mine til å være en velsignelse for andre.
Nå har nedtelling til Jul startet. Jeg gleder meg til å besøke Norge i en måned i desember/januar etter at det har gått over et år siden sist jeg fikk besøke mitt vakre hjemland.
