( norsk oversettelse lenger ned på siden)
The plane has departed and I no longer live in Norway. Soon I will be in Mexico, my new home. This past months has been filled with a lot of emotions. Saying goodbye to my job as a youth pastor and a teacher assistent. Saying goodbye to my youth, students', friends and family. Finally packing out my apartment and reducing all my belongings to some boxes and two suitcases. Its has been an emotional roller coaster.
2018 has been one of the best years in my life. I graduated, and deciding to start my journey to become a full time missionary in Mexico. Never in my wildest dreams did I think I would recieve this much support and encouragement from friends, family and churches. I am blessed, beyond words.
I would like to thank all the people who has helped me in prayer, freindship, and finacial support, so that I might go and do what I feel God has called me to do. More than anything I am so greatefull for Gods faithfullnes, how he answers prayers, and helps me to believe that in him nothing is impossible.
I am excited to see what God had in store for this next chapter in my life, but what I know to be true is that He is present in every chapter of my life.
Neste kapittel
Flyet har lettet, jeg bor ikke lengre i Norge, men er på vei til mitt nye hjem i Mexico. De siste måneden har hvert fylt med masse følelser. Jeg har sluttet min jobb som ungdomspastor og lærerassistent. Jeg har hatt avskjeder med mine ungdommer, elever, venner og familie. I tillegg til dette har jeg flyttet ut av min leilighet, og samlet alle tingene mine i esker og et par kofferter. Det har hvert en berg og dalbane av følelser.
Avskjeder kan være triste, allikevel klarer jeg ikke annet enn å være fylt med glede over hvor utrolig velsignet jeg er. De siste fire årene har jeg fått jobbe som ungdomspastor , og det har vært en drømmejobb for meg. Jeg fikk fullført min bachelor i lederskap og teologi. I tillegg til dette bestemte jeg meg får at jeg skulle reise ut som misjonær til Mexico. Aldri i mine villeste drømmer hadde jeg våget å håpe på så mye støtte fra venner, familie og kirker. Jeg blir rett og slett målløs.
Jeg ønsker å takke alle de som har hjulpet meg i bønn, vennskap og økonomisk støtte, slik at jeg kan reise ut å gjøre det jeg opplever at Gud har kalt meg til. Mer enn noe annet er jeg takknemlig for Guds trofasthet, hvordan han hører bønn, og har hjulpet meg til å se at for han er ingenting umulig.
Jeg gleder meg til å se hva Gud har forberedt for dette neste kapitelet i livet mitt. Er det noe jeg er sikker på, så er det at Han er tilstede i alle deler av det.