The last few months have been different here as for everyone else in the world. Somehow though, we have adjusted and gotten used to living in a new kind of normal. While still having to stay home, and having everything being closed, we have found out that everyday life continues. For the Hope program students I work with, school continues, we have gotten used to online church, social distancing and vigorous washing of hands.
De siste månedene har vært annerledes her som for alle andre i verden. Allikevel har vi funnet en ny form for normal. Selv om Mexico er stort sett stengt og vi må holde oss hjemme, har vi oppdaget hvordan vi har fått hverdager tilbake. For Hope program studentene jeg jobber med, så er eksamenstid fult i gang. Vi har vendt oss til å ha nettbasert kirke, og hvert hus samles felles til å delta i kirken fra sine stuer. Vi har blitt gode på og forholde oss til sosial distansering og god handvask.
Respite care ( Avlastning)
One of my main jobs in the last two months has been to support house parents with respite care. I fill in so that the houseparents can have a day off together, and spend some quality time alone. Even though those days mainly consist of schoolwork and us eating together, it has become an excellent opportunity for connection and intentional conversations together, that I have loved!
En av de viktigste jobbene mine de siste månedene har vært å støtte Hope program foreldre med litt avlastning . Jeg tar over i huset slik at fosterforeldrene kan ha en fridag sammen, og tilbringe litt kvalitetstid alene. Selv om disse dagene hovedsakelig består av skolearbeid og måltider sammen, har det blitt en ypperlig mulighet for dype gode samtaler, om tro, tilgivelse og hva kjærlighet er.
Virtual workout (Virtuell trening)
"We are all in this together" Somehow being apart has in some ways brought us closer together. When our quarantine startet, the sister of a staff member offered to give the girls a virtual fitness class, since she is a fitness trainer. I am deeply touched by how people have reached out with ideas of ways they can encourage or help our ministry in this time. The class was a huge success even though I think I might still be sore two weeks later!
"En for alle alle for en" Merkelig nok så har det å holde fysisk avstand fra hverandre, brakt oss nærmere hverandre. Når vår karantenetid startet, tilbød søsteren til en medarbeider å gi jentene i Hope program en virtuell trening, siden hun eier et treningssenter. Jeg er dypt rørt over hvordan folk har ønsket å hjelpe og oppmuntre oss som organisasjon i denne tiden. Treningen var en enorm suksess selv om jeg tror jeg fremdeles er støl to uker senere!
Mother's day surprises ( Morsdag og overraskelser)
May 10th is Mother's day here in Mexico. I had been thinking and praying about wanting to do something for our Hope program parents. An idea popped in my mind, I should give them all money for a date night once quarantine is over. I did not have the money for this, so the though went away as fast as it came. A couple days later a supporter e-mailed me telling me that God had put on his heart that he should send me some money that I could use as I saw fit for the work I am in. While I was reading the e-mail, I instinctually knew what I wanted to spend some of the money on. So when Mothers day came, I was able to hand out a card with money for all the moms in our Hope program! I love how God cares about the details. How He would give me a though and bring the provision of that all the way from Norway. We might not be leaving our houses, but God is still at work being faithful as He has always been!
10. mai morsdag i Mexico. Jeg hadde tenkt og bedt om å gjøre noe for foreldrene i Hope-programmet. En ide dukket opp i tankene mine, jeg kunne gi dem alle penger for en date-kveld, når karantenen var over. Jeg hadde ikke penger til dette, så tanken forsvant like fort som den kom. Et par dager senere fikk jeg en mail fra en person i en av mine støttemenigheter med beskjed om at Gud hadde lagt på hjertet hans at han skulle sette over penger på konto, som jeg kunne bruke til det som kunne passe for arbeidet jeg er i. Mens jeg leste e-posten, visste jeg instinktivt hva jeg ville bruke noen av pengene på. Så da morsdagen kom, klarte jeg å dele ut et kort med penger til alle mammaene i vårt Hope-program! Jeg elsker hvordan Gud bryr seg om detaljene, hvordan Han ville gi meg en ide og bringe midlene til det helt fra Norge. Vi må kanskje jobbe litt annerledes i denne tiden, men Gud stopper aldri og jobbe og er like trofast som han all
fortsatt med å være trofast som han alltid har vært!
On my way to hand out the cards to each house, I was pleasantly surprised to see that the Hope program students had in different ways celebrated their housemoms. One of the girls houses had made a whole spa day for their housemom.
Da jeg delte ut kortene til hvert hus, ble jeg hyggelig overraske over å se at studentene i Hope-programmet hadde på forskjellige måter feiret og skjemme bort mødrene i husene sine. Et av jentehusene hadde laget en hel spa-dag til husmoren sin.
17th of May 🇳🇴
Sometimes being an expat can be more challenging on special days. In Norway we celebrate our constitution day on the 17th of May. It is usually a grand celebration, where family and friends gather. It's on days like that I realize, I am the only Norwegian I know of here. However I got to celebrate the day with video calling my family and sharing a meal with them.
Noen ganger kan det være mer utfordrende å leve borte fra Norge på spesielle festdager. I Norge feirer vi grunnlovsdagen vår den 17. mai. Det er vanligvis en storslått feiring, der familie og venner samles ( selv om det ble en litt annerledes feiring for mange i år). Det er på slike dager det føles litt rart å være den eneste nordmannen jeg kjenner til her. Jeg feiret dagen med å ringe hjem og feire litt over en videosamtale.
However as I mentioned earlier in this post, God is in the details. He knows us completely, and understand our needs and desires to another level. In the afternoon I went to one of our Hope program houses to watch the church service from my church, after the service finished, I went outside to play a game with the teen boys in that house. I got invited to stay for dinner and when I came in I was surprised to see that they had surprised me with a Norwegian dinner. They had remembered that this Sunday was a special day for me, and made me feel so incredibly loved with that surprise!
Som jeg nevnte tidligere i dette innlegget, er Gud med i detaljene. Han kjenner oss fullstendig, og forstår våre behov og ønsker til et annet nivå. På ettermiddagen dro jeg til et av Hope program husene for å se på gudstjenesten fra kirken min, etter at gudstjenesten var ferdig, gikk jeg ut med tenåringsguttene i huset for å spille et spill. Jeg ble invitert til å bli på middag, og da jeg kom inn ble jeg overrasket over å se at de hadde overrasket meg med en norsk middag. De hadde husket at denne søndagen var en spesiell dag for meg, og fikk meg til å føle meg så utrolig elsket med den overraskelsen!
This season of life has been so different, however as I look back on the last two months, all I can see is how GOD has been in it all. He is in control over everything.
"All of my life, in every season
you are still God, I have a reason to sing
I have a reason to worship"
Dessert Song ( Hillsong)
Det har vært en annerledes tid, men når jeg ser tilbake på de to siste månedene, er jeg fylt med takknemlighet til GUD. Han har kontroll over alt.
"Hele livet mitt, i hver sesong
du er fremdeles Gud, jeg har en grunn til å synge
Jeg har en grunn til å tilbe "
Dessert Song (Hillsong)