Different times same faithful God / Samme trofaste Gud i en anderledes tid

I wanted to send out a newsletter to update you all on how I am doing, and what I am doing these days. The Corona virus has arrived to Mexico as well so many other countries in the world and the preventative actions are being set in motion. As of last Tuesday our campus went on a full quarantine were we have restricted all outings other than grocery runs. This is to ensure everyones safety, mostly because on campus there is more than 50 people living here. The uncertainty of this time can bring a lot of fear in a time of all the unknowns.

Jeg hadde lyst til å sende ut et lite nyhetsbrev i dag for å gi en oppdatering på arbeidet her og hvordan jeg har det. Corona viruset har nådd Mexico på lik linje med så mange andre land rundt i verden, og ulike forhåndsregler har blitt satt i gang. Her på campus gikk vi i full karantene forrige tirsdag. Vi forlater campus kun for handling av mat, og ellers er målet for alle å bli innenfor campus sine murer. Dette er for alles beste, siden vi er over 50 personer som bor her. For mange kan denne tiden være full av uvisshet og frykt over alt det man ikke kjenner til eller vet.

I was planing to go on a trip to Norway in April. My trip has gotten postponed indefinitely and for me personally it was a time of asking God many times, why is this happening? Where are you? Once more God provided me with peace and friends from church and neighbors that were able to give me the exact right words in the right time. I also feel so loved by people who have asked me how I am doing and if there is anything they can do for me. I am doing well and have decided that I will be staying here in Mexico for this time being.

Jeg hadde planlagt å komme hjem til Norge i April. Denne turen måtte jeg under omstendighetene utsette på ubestemt tid. I begynnelsen var det en vanskelig nyhet og ta inn over seg. Jeg brukte tid på å be og spørre Gud hvilke planer Han hadde for meg her i denne sesongen av livet. Enda en gang så overrasker Gud meg med sin godhet. Samme dag som jeg måtte kansellere mine reiseplaner fikk jeg masse oppmuntring fra min smågruppe i kirken og fra venner her. Det var akkurat som om de visste akkurat hvilke ord jeg trengte å høre. Jeg har det godt og har planer om å holde meg i Mexico enn så lenge.

My coworkers/ Mine kollegaer

My church small group

The start of quarantine here on campus has been surprisingly good. The hope program houses I work with have been able to find new and creative ways to connect with the teens we serve. I have seen lots of joy and connection in the past days, and for this I am so grateful. My job these days is to provide games and practical help to the teens and Hope Program parents in anyway I can. Right now I feel like I am exactly were I should be.

Starten på karantene tiden her på campus har vært overraskende god. Tenåringshjemmene jeg arbeider med (Hope Program) har vært flinke til å finne nye og kreative måter for å hjelpe til med skole og morsomme aktiviteter som de kan gjøre sammen i hvert enkelt hus. Det er fortsatt mye latter og familieaktiviteter på gang, og det er jeg så takknemlig for. Min jobb i disse dager er å komme på leker/aktiviteter og praktisk hjelp som tenåringsfamiliene på campus kan ha glede og nytte av. Så selv om min Norgestur har blitt utsatt, kjenner jeg at jeg er akkurat der jeg skal være i denne tiden. 

Here are some snapshots from the first days of quarantine on campus!

Her er litt bilder av hvordan karantenetid på vår campus ser ut!

All our Hope program houses implementing home school / Alle Hope program husene innfører hjemmeundervisning.

Church from Home/ Kirke fra stua

Games and family connection time/ Familietid med spill og aktiviteter

I want to thank everyone that has reached out to me in the last two weeks asking me how I am. I am so grateful for the big international family I have that supports me, so that I am able to be here and do the work I feel God has called me to do in this time.

Jeg har lyst til å takk alle som i de siste to ukene har sendt meg meldinger og spurt meg hvordan jeg har det. Jeg er så takknemlig for å ha en internasjonal familie som støtter meg, sånn at jeg kan ha muligheten til å være her å jobbe med det jeg føler Gud har kalt meg til selv i en tid som denne.