One year ago, I had just arrived in Monterrey, Mexico. Everything was new, driving to the grocery felt like a big adventure, I was just getting to know co-workers and future friends, and looking for a new church that could become a new home church. It felt impossible that I could get used to all this newness.
For et år siden, var jeg nyankommen til Monterrey, Mexico. Alt var nytt, å kjøre til matbutikken var rene eventyret, jeg holdt på å bli kjent med kollegaer og nye vennskap, og i tillegg til det så var jeg på let etter en ny kirke. Det føltes så å si umulig å skulle klare a venne seg til alt dette
One year later I can with all honesty see how faithful God has been in making Monterrey my new home. God has provided for friendships, a church family and a job were I feel I am serving with my talents.. This week I was struck again, driving home from church, with the though of this is really my home. If this is how I feel after one year, I am so excited and expectant for what 2020 has to bring.
Et år senere så kan jeg se hvor trofast Gud virkelig har hvert, ved å gjøre at Monterrey virkelig føltes som mitt hjem. Gud har sørget for at jeg har fått masse gode venner, en kirke jeg trives i, og en jobb der jeg føler at jeg kan bruke mine talenter til å være til velsignelse. Denne uken da jeg kjørte hjem fra kirken ble jeg nok en gang overrasket av hvor hjemmekjært alt føltes.
A little picture recap of 2019 / En liten bildekavalkade av 2019
January came and went really fast. I wanted to share three everyday life highlights of this month. It's small moments that over time build connection, that over time tells the same message to the teens I work with, the message saying you matter, and you are good enough.
Januar suste raskt forbi i år. I dette nyhetsbrevet hadde jeg lyst til å dele tre små hverdagshøydepunkter. Ofte er det de små daglige tingene som bygger relasjoner og tillit over tid med tenåringene jeg jobber med. Med dette har jeg muligheten til å formidle at de er "bra nok" og det er betydningsfulle.
Highlight #1
This month I got to start teaching one of our younger girls in the Hope program how to knit. When I started teaching her, she was telling me over and over again;" I don't think I can do this, it's too hard". We kept working on it and little by little she started getting understanding more and more. After a little while she turns around to me with a big smile and says " Look Sara I am knitting all by myself"
Høydepunkt #1
Denne måneden fikk jeg muligheten til å vise en av de yngre jentene i vårt Hope Program hvordan man stikker. Når jeg begynte å lære henne hvordan man stikker så var hun usikker på om hun noen gang kom til å få det til. Hun så til meg "Jeg tror ikke jeg kommer til å klare det, det er for vanskelig". Vi prøvde om og om igjen, og jeg viste henne flere ganger hvordan det skulle gjøres, og litt etter litt forsto hun mer og mer. Etter det hadde gått en stund, så snudde hun seg til meg å sa " Sara! se, jeg strikker helt selv"
Highlight #2
One of the boys in the program, celebrated his 17th birthday. I so enjoy being able to be there celebrating him, letting him know that he is known and loved. Looking around the room it was amazing to see how many people were there, the environment truly felt like we all were one big extended family. Our mission for the hope program students is that they would be able to learn how to live in family style care. For kids who might not have been able to celebrate all their birthdays, being able to have houseparents who remembers and arranges a big party has lasting impact.
Høydepunkt #2
Jeg hadde muligheten til å være med å feire 17 års dagen til en av guttene i Hope Program, Det var gøy å få muligheten til å feire ham, å vise ham at and er sett og verdsatt. Rommet var fult av mennesker og det føltes som om jeg var en del av en stor familiefest. En av Hope program sine misjoner er at all skal få muligheten til å lære hvordan det er å bo som en familie. For barn som vokser opp og har opplevd at deres bursdag har blitt glemt, er det ekstra spesielt a kunne ha fosterforeldre som ikke bare husker bursdagen din, men som også forbereder en stor fest!
Highlight #3
These two girls are a true inspiration, I love meeting up with them to share a cup of coffee. They two girls who have graduated our hope program and are a living testimony to why I do what I do. Right now they are both living independently working in jobs they have degrees for. The best thing with them is to sit and and talk about Gods faithfulness and the plans he has for us. I love their servant hearts and they inspire me to keep doing my job to the fullest.
Høydepunkt #3
Disse to jentene er en sann inspirasjon. Noe av de beste jeg gjør er treffe de over en kopp kaffe. Disse jentene er uteksaminert fra Hope Programmet, og er eksempler på hvorfor den jobben jeg gjør er viktig. De er begge to selvstendige og ferdige med studier og har gode jobber. Det beste jeg vet er å sitte ned sammen med de å snakke om Guds trofasthet og de planene Han har for oss. Jeg verdsetter deres hjerte for å tjene andre. De inspirerer meg til å gjøre min jobb til det fulleste.
I am so expectant and ready for what is to come this year !
Jeg gleder meg og er forventningsfull over det hva dette året vil bringe!